Norwegian Stan
Eminem

Verse 1:
Ja, jeg skriver til deg, Eminem, det er meg igjen
Sitter her alene, hver dag er som en ny scene, venn
Husker da du kom frem med '97,
Inspirerte meg som ingen annen, følte at jeg var i himmelen.

Du snakker fra hjertet, jeg føler hver eneste linje,
På norsk, jeg prøver, men ordene vil ikke rime.
Kanskje du forstår hva jeg mener, hvis jeg hadde språket,
Men det er som å svømme mot strømmen, jeg misser taket.

Refreng:
Eminem, jeg håper du leser dette,
Din musikk er mitt liv, du vet det er sant.
Mange ord usagte, men du gir meg mot,
I denne språkreisen, lever vi, godt og flott.

Verse 2:
Naboen min sier jeg spiller deg for mye,
Men de forstår ikke, du gir meg noe å bry meg om.
Fra Oslo til Detroit, vi lever i forskjellige verdener,
Men med musikken din, føler jeg meg ikke som en ensom sjel, nei.

Hver rime, hvert beat, de fanger mine tanker,
Formulerer drømmer, uansett hva språket anker.
Men så utrettelig lengter jeg etter å berøre,
Ordene dine, som om jeg holder dem i en konteiner.

Refreng:
Eminem, jeg håper du leser dette,
Din musikk er mitt liv, du vet det er sant.
Mange ord usagte, men du gir meg mot,
I denne språkreisen, lever vi, godt og flott.

Bridge:
Tenk om vi kunne møtes, jeg ville spurt,
Om du kunne oversette alt jeg føler, uten styr.
Med rytme og uttrykk, på alle språk vi snakker,
Vi ville hørtes ut som poeter, ingen av oss svakere.

Outro:
Så her er mitt brev, det er alt jeg har å gi,
Fra en norsk fan, som ser opp til deg, og livet ditt, fri.
Synge med deg, en drøm, en ambisjon,
Med musikken din, finner jeg min misjon.